Vi blir stadig flere mennesker i verden, og ferskvannet minsker. Visste du at på verdensbasis sløses 12 % av drikkevannet bort av privatpersoner?

Knappheten på vann merkes i dag i alle deler av verden. Grunnvannet synker, og flere elver og innsjøer går tomme for vann. Dagens vannmangel er merkelig, fordi omkring ¾ av jordoverflaten er dekket av vann. Men mesteparten av dette vannet er saltvann i verdenshavene. Bare omkring 2 % er ferskvann. Store deler av vannet er ikke tilgjengelig for menneskelig bruk, og vannbehovet øker. En verdensbefolkning på 6,3 milliarder mennesker, som øker med ca. 70 millioner årlig, trenger store vannmengder.

Heldigvis har jorda nok ferskvann til alle, og det finnes teknologi som kan bidra til bedre sanitære forhold, mindre avstand til vannkilder og mer rettferdig distribusjon. Men fordi vannet ikke fordeles rettferdig, mangler 1,2 milliarder mennesker i dag tilgang på rent vann. Det vil si at en av seks personer har ikke jevnlig tilgang til rent drikkevann. Mer enn dobbelt så mange – 2,6 milliarder mennesker – lever uten tilgang til skikkelige sanitære forhold. Dette resulterer i at vannrelaterte sykdommer dreper ett barn hvert åttende sekund, og er skyld i 80 % av alle sykdommer og dødsfall i utviklingslandene – til tross for at disse sykdommene lett kan kureres.

FNs klimapanel sin fjerde hovedrapport kom i 2007, den slo fast at temperaturen vil stige de neste 100 årene med mellom 1,1 og 6 grader. Klimaendringene vil da true vanntilgangen til millioner av mennesker i fattige land i sør. Allerede i år 2020 vil 75 til 200 millioner afrikanere være utsatt for økte problemer med vanntilgang som en følge av klimaendringer, om ikke verdens utslipp reduseres drastisk. Klimaet vårt er i ferd med å løpe løpsk.

Verden mangler ikke vann, men politisk vilje til å sørge for vann til alle. Dette kan vi gjøre noe med! I 2007 gikk bare 5 % av norsk bistand til vannforsyning, sanitære forhold og vannressursforvaltning, til tross for at Human Development-rapporten “Beyond scarcity: Power, poverty and the global water crisis” (2006) (link til rapporten: http://hdr.undp.org/en/reports/global/hdr2006/) hadde presisert omfanget av den globale vannkrisa. Nå trengs det et skikkelig løft og mer bevissthet rundt viktigheten av at også Norge stiller seg bak retten til vann.

I desember i år skal verdens ledere forhandle frem en ny internasjonal klimaavtale. Det er viktig at avtalen som forhandles frem i København er en god og ambisiøs. De rike landene må kutte sine utslipp med opp mot 80 % innen 2050, det er viktig at København-avtalen reflekterer dette. Det er derfor Blå Oktoberkampanjen krever at Norge må være en pådriver for en rettferdig klimaavtale, som ikke svekker verdens vannressurser. Vi må få på plass tilpasningsfinansiering til landene i sør, som rammes hardest av klimaendringene. Det er på tide de rike landene tar ansvar for sine klimagassutslipp, og det er på tide Norge går i front.

Retten til vann må settes i første rekke.